Norges forskningsråd

🐣 Eit spennande påskemysterium eller eggjakt i utstillinga? Vitensenter over heile landet held ope i friveka og tilbyr aktivitetar for små og store nysgjerrigperar. Dei regionale vitensentera gir både opplevingar og læring. Her kan barn og unge (og alle andre) ikkje berre sjå, men også gjere ting sjølv. Leike, eksperimentere og utforske – det er moro med meining innan matematikk, naturvitskap og teknologi. Sjå oversikt over sentera her, og sjekk ut kva vitensenteret nær deg har planlagt i påska. 👉 https://bit.ly/4ihSR9x Atlanterhavsparken Akvarium og Vitensenter, DuVerden, INSPIRIA science center, Jærmuseet , Nordnorsk vitensenter, Teknisk museum , VilVite Bergen Vitensenter, ViteMeir(Kaupanger), Vitensenteret i Trondheim , Vitensenteret Innlandet, Vitensenter Nordland, Vitensenteret Sørlandet, Vitenparken Campus Ås

#høripåsken Ny podkastepisode med Kristopher Schau og Nysgjerrige Norge ligger klar til deg! 💛 Hva har stein, kaffefiltre og lungene dine til felles? De er porøse! Det vi tenker på som hardt er ikke alltid det. Mange faste materialer har hulrom hvor væske eller gass kan komme gjennom. Forskerne ved PoreLab jobber med forskning på dette viktige feltet, - som berører nesten alle aspekter ved livene våre, selv om vi sjelden tenker over det. Porøse materialer spiller en rolle for hvordan vi kan utvinne olje, hvordan fuktighetskrem trekker inn i huden eller hvordan vann filtreres gjennom jordsmonn. Eller for hvordan vi kan fange CO2 og lagre det trygt for å nevne bare noen veldig få eksempler. Lær om hvordan dette verdensledende forskningssenteret finner løsninger som er til nytte for samfunnet! Hør Nysgjerrige Norge-episoden om hvordan alt er porøst der du hører podkast, eller her 👉🏻 https://bit.ly/3WLJqXX Universitetet i Oslo (UiO) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) InterPore - International Society for Porous Media Alex Hansen Eirik Grude Flekkøy Marcel Moura 🎞️ I innslaget ser du Alex Hansen, leder for PoreLab og professor i fysikk ved NTNU, professor i fysikk Eirik Grude Flekkøy og forsker Marcel Moura , begge ved Universitetet i Oslo og PoreLab, sammen med Kristopher Schau.

Påsken er sen i år, men selv om det har vært vårlig på Sør- og Østlandet i det siste, er det er fortsatt flere steder i landet med godt skiføre! ☀️ Og mange er fortsatt opptatt av hvordan skiene dine kan ha best mulig gli. Men hvorfor er isbjørnen viktig for at du skal ha god gli på påskefjellet? 🐻❄️ Det handler om fett. Det handler om isbjørnpels, og om nanofysiker Bodil Holst fra Universitetet i Bergen. Og et forskningsprosjekt utenom det vanlige - med flere samarbeidspartnere og støtte fra blant annet Forskningsrådet. Fettet i isbjørnpelsen viser seg å inneholde spesifikke stoffer som gjør den is-avvisende! ❄️ Pelsen er kald, men vannet fryser ikke til i is i den. Og en bjørneskinnfell hvor isen glir og som ikke fryser kan være ganske nyttig, for eksempel for å lage bedre felleski. ⛷️ Nå er forskningen publisert, og et patent er sendt inn. Håpet er å produsere miljøvennlig skivoks basert på komponentene fra isbjørnpelsen. Forskningen har også ført til en bedre forståelse av isbjørnens tilpasning til omgivelsene. Her kan du lese mer i en artikkel på UiB sin nettside https://bit.ly/4crqVyG Du kan også finne mer om selve forskningsprosjektet her 👉🏻https://bit.ly/42pYvQX God gli og god påske! Universitetet i Bergen (UiB) Norsk Polarinstitutt • Norwegian Polar Institute Åsnes University of Surrey VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap Bodil Holst Mona Leirgulen

Én av seks personer rammes av ufrivillig barnløshet, og antallet øker. Funn fra store studier tyder på at infertilitet kan gi en fremtidig økt risiko for kreft. I dag får Folkehelseinstituttet og forsker Dana Kristjansson 6,5 millioner kroner fra oss i Forskningsrådet for å finne ut mer om sammenhengen mellom infertilitet og kreft: Stemmer den, og gjelder den i så fall alle typer infertilitet og kreft? Kristjansson er en av 23 forskere som i dag får til sammen 216 millioner kroner til å gjennomføre sine forskningsprosjekter. Alle prosjektene holder svært høy kvalitet, og forskerne har selv bestemt hva de vil forske på. – Vi trenger nysgjerrighetsdrevet forskning fra våre fremste forskere. Prosjektene som får støtte nå, er med på å flytte grensene for hva vi vet, gjennom å stille helt nye spørsmål. Slik bidrar våre beste forskere med ny kunnskap som ruster oss for framtida, sier forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). Forskningsrådet skal finansiere banebrytende forskning for inntil 1,4 milliarder kroner i år. Mer om tildelingene leser du her 👉 https://bit.ly/3R9TcQn Folkehelseinstituttet Kunnskapsdepartementet Sigrun Aasland Dana Kristjansson, MD, PhD Petter Helgesen 📷 Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, avdelingsdirektør for Banebrytende forskning i Forskningsrådet Petter Helgesen, Forsker hos FHI Dana Kristjansson (med blomster) og fungerende assisterende direktør ved FHI Elisabet Esbjerg Storvoll.

Det er jevn og god kvalitet i helsefaglig forskning i Norge, men den har potensial for å oppnå mye mer. Det viser en ny evaluering Forskningsrådet har fått gjennomført.    Til sammen jobber det 9212 forskere i de 317 forskergruppene ved de 68 administrative enheter som nå er evaluert.    – Det er viktig at forskning holder høy kvalitet, og evalueringer er et viktig ledd for å sikre dette. Kunnskapen er nyttig for institusjonene som deltar i evalueringen, for oss som gir råd til myndighetene, og for myndighetene som setter mål og rammer for forskning og høyere utdanning, og ikke minst for samarbeidspartnere og for at folk skal ha tillit til løsningene som forskning gir, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.    Les mer om evalueringen her: https://bit.ly/4iX3uQ1

Noreg har solid forsking innan matematikk, IKT og teknologi! Dette er hovudkonklusjonen frå ein internasjonal komité av vitskaplege ekspertar som har evaluert norsk forsking på desse områda. Den beste forskinga på desse felta skjer i store forskingsgrupper, som har eit tett samarbeid med industrien. For å forbetre forskinga ytterlegare, tilrår komiteen at Noreg bør: 📌 Styrke evna forskinga har til å reagere på teknologiske endringar og nye behov. 📌Utvide kapasiteten stort der det er nødvendig, til dømes innan kunstig intelligens (AI). 📌 Investere meir i grunnleggjande forsking. 📌 Sjå over nasjonale mål for å auke forskingsaktiviteten i nyare delar av utdanningssystemet. 📌 Auke deltakinga i EU sitt forskingsprogram. Les meir om fagevalueringa her 👉 https://bit.ly/42lOyDY

#verdenshelsedag Årlig rammer fibrotiske sykdommer mange – sykdommer som danner arrvev i organer. Vi gleder oss over at det norske selskapet Tribune Therapeutics, som lager medisiner mot slike sykdommer, nylig har hentet flere hundre millioner kroner fra internasjonale toppinvestorer. 🧬 For noen år siden fikk Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo 7,7 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Midlene fikk de for å undersøke det kommersielle potensialet i forskningsresultatene. Selskapet Tribune Therapeutics ble etablert med bakgrunn fra denne forskningen. Kommersialiseringsstøtten vi gir har som mål å bidra til økt kommersiell utnyttelse av offentlig finansiert forskning. 🔬 Kommersialiseringsmidler er for mange bedrifter avgjørende for i tidlig fase gå i dialog med investorer om lovende forskningsresultat. Vi gratulerer Tribune Therapeutics med at de har utløst ny kapital for å bringe forskningen enda nærmere et marked! Du kan lese mer her 👉🏻 https://bit.ly/4cgYl2W Tribune Therapeutics Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo (UiO)

Mat, miljø, klima og folkehelse henger tett sammen. Men vi trenger mer kunnskap for å forstå sammenhengene bedre. Tidligere i år fikk ni forskningsprosjekter støtte fra Forskningsrådet for å forske på dette. Det skal handle om alt fra sunn matproduksjon og matsikkerhet til hagebruk, bærekraftig jordbruk, fremtidens kosthold og matsystemene våre. I filmen under ser du noen av prosjektene👇 Akvaplan-niva Universitetet i Oslo (UiO) University of Agder (UiA) Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning Havforskningsinstituttet NIBIO Norwegian Institute of Bioeconomy Research UiT Norges arktiske universitet Universitetet i Bergen (UiB) @ehealthnorway

☕️🖥️Hels på datavitaren vår Marit. Ho jobbar med kunstig intelligens for å analyserer store datamengder frå søkjarane våre. Bli med og sjå korleis ein typisk dag på jobben ser ut for henne. 🌟 📌Lyst til å jobbe hos oss? Vi har ledig stilling som dataingeniør! Les meir om stillinga her 👉🏻 bit.ly/4jj5uCa Marit Øye Gjersdal

For å være konkurransedyktige og klare fremtidens utfordringer, trenger vi langsiktige investeringer i forskning og innovasjon. I går diskuterte vi hvordan vi sammen kan løfte næringslivets innsats innen forskning og utvikling (FoU). Bakgrunnen for diskusjonen var NHOs lansering av en ny rapport fra NIFU, som ser på ulike måter å finansiere forskning på, inkludert stiftelser og fond. 📈 I Norge er det et politisk mål at tre prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt) skal brukes på forskning og utvikling. To prosent av dette skal komme fra næringslivet. Bedriftene tjener selv på å øke sin forskningsinnsats for å henge med i den nødvendige omstillingen vi står ovenfor. Det er mange måter å finansiere forskning på. Men næringslivet trenger mer for å opprettholde og styrke sin konkurranseevne. Vi må samarbeide for å skape rammevilkår og et samarbeidsklima hvor både bedrifter og eiere vil satse på forskning. Anne Kjersti Fahlvik Sigrun Aasland Rebekka Borsch NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon Cathrine Thomassen GE HealthCare Patrick Blomquist Equinor Egil Matsen Sparebankstiftelsen DNB Lise Selnes Alfred Bjørlo Mari Sundli Tveit