Norges forskningsråd

Skattefrådrag? Fleire tusen bedrifter får kvart år frådrag på skatten fordi forsking og utvikling er ein del av prosjekta deira. 🏆 Gjer som 2644 andre bedriftar gjorde i fjor – send oss ein søknad om skattefrådrag gjennom ordninga SkatteFUNN. Heile 79 prosent av dei som søkte oss fekk godkjent prosjektet sitt som forsking eller utvikling. SkatteFUNN-prosjektene hadde til sammen planlagt å bruke 28.5 milliardar kroner for 2024, og kan få skattefradrag eller tilbakebetalt 19 prosent av prosjektkostnadene.💰 🗺️ Bedrifter frå heile landet søkjer. I 2024 kom 27 prosent av søknadene frå Oslo, 12 prosent frå Rogaland, og Akershus, Vestland og Trøndelag hadde rundt 10 prosent av søknadene kvar. Hele 85 prosent av søknadene kom fra små- og mellomstore bedrifter. Vi tilrår at du sender inn søknaden din så tidleg som mogleg. Da får du raskare svar på søknaden og vet om du har et godkjent SkatteFUNN-prosjekt tidlig i prosjektløpet. Les meir her 👉 https://bit.ly/42EMqr7

17 norske bedrifter har fått 200 millioner kroner for å starte innovasjonsprosjekter. Hvorfor gir vi disse pengene? For å løse store samfunnsutfordringer og styrke bedriftenes evne til å konkurrere. Dette gjør vi ved å støtte utviklingen av nye produkter, tjenester og prosesser. Her er noen av prosjektene: - Redusere klimagassutslipp fra betong, AF Gruppen Betong Øst - Utvikle mini-organer i 3D for å erstatte dyreforsøk, Zenit Science - Forbedre samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens, Knowit Insight Se alle bedriftene og prosjektene som får støtte her: https://bit.ly/4jthEJe

Regjeringen vil trekke internasjonale toppforskere til Norge. Nå lager Forskningsrådet en helt ny ordning for å gjøre det enklere å rekruttere erfarne forskere fra andre land. I første omgang er det satt av 100 millioner for 2026, og ordningen vil gå over flere år. Les mer her 👉 https://bit.ly/3Evg6iy Den nye ordningen inngår i regjeringens langsiktige arbeid med å tiltrekke internasjonale forskere til Norge. 📷 NRK Nyhetsmorgen Mari Sundli Tveit Sigrun Aasland Kunnskapsdepartementet

Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til lærere i grunnskolen. Med Nysgjerrigper får barn både lære om forskning og prøve å forske selv. Vi sender ut nyhetsbrev med ulike temaer som passer inn i læreplanen seks ganger i året. 🧪 Nå handler det om plast i havet, og i det siste nyhetsbrevet får du flere interessante tekster om alt fra plastleker på svømmetur til mikroplast. I tillegg finnes eksperimenter som viser hvordan plast husker og hvordan dere kan finne de aller minste plastbitene. 💚 Vil du ha nyhetsbrevet om plast og de neste undervisningsoppleggene rett i inn-boksen din? Abonner her 👉🏻https://bit.ly/3Eitgzh

🐣 Eit spennande påskemysterium eller eggjakt i utstillinga? Vitensenter over heile landet held ope i friveka og tilbyr aktivitetar for små og store nysgjerrigperar. Dei regionale vitensentera gir både opplevingar og læring. Her kan barn og unge (og alle andre) ikkje berre sjå, men også gjere ting sjølv. Leike, eksperimentere og utforske – det er moro med meining innan matematikk, naturvitskap og teknologi. Sjå oversikt over sentera her, og sjekk ut kva vitensenteret nær deg har planlagt i påska. 👉 https://bit.ly/4ihSR9x Atlanterhavsparken Akvarium og Vitensenter, DuVerden, INSPIRIA science center, Jærmuseet , Nordnorsk vitensenter, Teknisk museum , VilVite Bergen Vitensenter, ViteMeir(Kaupanger), Vitensenteret i Trondheim , Vitensenteret Innlandet, Vitensenter Nordland, Vitensenteret Sørlandet, Vitenparken Campus Ås

#høripåsken Ny podkastepisode med Kristopher Schau og Nysgjerrige Norge ligger klar til deg! 💛 Hva har stein, kaffefiltre og lungene dine til felles? De er porøse! Det vi tenker på som hardt er ikke alltid det. Mange faste materialer har hulrom hvor væske eller gass kan komme gjennom. Forskerne ved PoreLab jobber med forskning på dette viktige feltet, - som berører nesten alle aspekter ved livene våre, selv om vi sjelden tenker over det. Porøse materialer spiller en rolle for hvordan vi kan utvinne olje, hvordan fuktighetskrem trekker inn i huden eller hvordan vann filtreres gjennom jordsmonn. Eller for hvordan vi kan fange CO2 og lagre det trygt for å nevne bare noen veldig få eksempler. Lær om hvordan dette verdensledende forskningssenteret finner løsninger som er til nytte for samfunnet! Hør Nysgjerrige Norge-episoden om hvordan alt er porøst der du hører podkast, eller her 👉🏻 https://bit.ly/3WLJqXX Universitetet i Oslo (UiO) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) InterPore - International Society for Porous Media Alex Hansen Eirik Grude Flekkøy Marcel Moura 🎞️ I innslaget ser du Alex Hansen, leder for PoreLab og professor i fysikk ved NTNU, professor i fysikk Eirik Grude Flekkøy og forsker Marcel Moura , begge ved Universitetet i Oslo og PoreLab, sammen med Kristopher Schau.

Påsken er sen i år, men selv om det har vært vårlig på Sør- og Østlandet i det siste, er det er fortsatt flere steder i landet med godt skiføre! ☀️ Og mange er fortsatt opptatt av hvordan skiene dine kan ha best mulig gli. Men hvorfor er isbjørnen viktig for at du skal ha god gli på påskefjellet? 🐻❄️ Det handler om fett. Det handler om isbjørnpels, og om nanofysiker Bodil Holst fra Universitetet i Bergen. Og et forskningsprosjekt utenom det vanlige - med flere samarbeidspartnere og støtte fra blant annet Forskningsrådet. Fettet i isbjørnpelsen viser seg å inneholde spesifikke stoffer som gjør den is-avvisende! ❄️ Pelsen er kald, men vannet fryser ikke til i is i den. Og en bjørneskinnfell hvor isen glir og som ikke fryser kan være ganske nyttig, for eksempel for å lage bedre felleski. ⛷️ Nå er forskningen publisert, og et patent er sendt inn. Håpet er å produsere miljøvennlig skivoks basert på komponentene fra isbjørnpelsen. Forskningen har også ført til en bedre forståelse av isbjørnens tilpasning til omgivelsene. Her kan du lese mer i en artikkel på UiB sin nettside https://bit.ly/4crqVyG Du kan også finne mer om selve forskningsprosjektet her 👉🏻https://bit.ly/42pYvQX God gli og god påske! Universitetet i Bergen (UiB) Norsk Polarinstitutt • Norwegian Polar Institute Åsnes University of Surrey VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap Bodil Holst Mona Leirgulen

Én av seks personer rammes av ufrivillig barnløshet, og antallet øker. Funn fra store studier tyder på at infertilitet kan gi en fremtidig økt risiko for kreft. I dag får Folkehelseinstituttet og forsker Dana Kristjansson 6,5 millioner kroner fra oss i Forskningsrådet for å finne ut mer om sammenhengen mellom infertilitet og kreft: Stemmer den, og gjelder den i så fall alle typer infertilitet og kreft? Kristjansson er en av 23 forskere som i dag får til sammen 216 millioner kroner til å gjennomføre sine forskningsprosjekter. Alle prosjektene holder svært høy kvalitet, og forskerne har selv bestemt hva de vil forske på. – Vi trenger nysgjerrighetsdrevet forskning fra våre fremste forskere. Prosjektene som får støtte nå, er med på å flytte grensene for hva vi vet, gjennom å stille helt nye spørsmål. Slik bidrar våre beste forskere med ny kunnskap som ruster oss for framtida, sier forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). Forskningsrådet skal finansiere banebrytende forskning for inntil 1,4 milliarder kroner i år. Mer om tildelingene leser du her 👉 https://bit.ly/3R9TcQn Folkehelseinstituttet Kunnskapsdepartementet Sigrun Aasland Dana Kristjansson, MD, PhD Petter Helgesen 📷 Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, avdelingsdirektør for Banebrytende forskning i Forskningsrådet Petter Helgesen, Forsker hos FHI Dana Kristjansson (med blomster) og fungerende assisterende direktør ved FHI Elisabet Esbjerg Storvoll.

Det er jevn og god kvalitet i helsefaglig forskning i Norge, men den har potensial for å oppnå mye mer. Det viser en ny evaluering Forskningsrådet har fått gjennomført.    Til sammen jobber det 9212 forskere i de 317 forskergruppene ved de 68 administrative enheter som nå er evaluert.    – Det er viktig at forskning holder høy kvalitet, og evalueringer er et viktig ledd for å sikre dette. Kunnskapen er nyttig for institusjonene som deltar i evalueringen, for oss som gir råd til myndighetene, og for myndighetene som setter mål og rammer for forskning og høyere utdanning, og ikke minst for samarbeidspartnere og for at folk skal ha tillit til løsningene som forskning gir, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.    Les mer om evalueringen her: https://bit.ly/4iX3uQ1

Noreg har solid forsking innan matematikk, IKT og teknologi! Dette er hovudkonklusjonen frå ein internasjonal komité av vitskaplege ekspertar som har evaluert norsk forsking på desse områda. Den beste forskinga på desse felta skjer i store forskingsgrupper, som har eit tett samarbeid med industrien. For å forbetre forskinga ytterlegare, tilrår komiteen at Noreg bør: 📌 Styrke evna forskinga har til å reagere på teknologiske endringar og nye behov. 📌Utvide kapasiteten stort der det er nødvendig, til dømes innan kunstig intelligens (AI). 📌 Investere meir i grunnleggjande forsking. 📌 Sjå over nasjonale mål for å auke forskingsaktiviteten i nyare delar av utdanningssystemet. 📌 Auke deltakinga i EU sitt forskingsprogram. Les meir om fagevalueringa her 👉 https://bit.ly/42lOyDY