kamp

Norsk

kamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Det å kjempe; prøve å overkomme hindringer.
- Hvor der ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme.
  – Bjørnstjerne Bjørnson
- For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
  – Gal. 6, 12, Bibelen
Kampen for tilværelsen var lenge menneskets viktigste oppgave.
(sport) Idrettskonkurranse der to individuelle motstandere eller to lag kjemper om poeng eller seier kontra tap i denne konkurransen.
(militært) Slag; kjemping mellom to eller flere parter i en væpnet konflikt.
Kampene ved Arnheim var noen av annen verdenskrigs mest blodige slag.

Fra gammelsaksisk kamp, fra middelnedertysk kamp («kampplass»), fra latin campus («slagmark»). Se også kjempe.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein kamp	kampen	kampar	kampane	(nynorsk)
en kamp	kampen	kamper	kampene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

det å kjempe, overvinne motstand

sportslig møte mellom to

væpnet konflikt — se slag

kamp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein kamp	kampen	kampar	kampane	(nynorsk)
en kamp	kampen	kamper	kampene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.